Hagegnomen Bjarnes Hageblogg kan i noen tilfeller inneholde innlegg som er resultat av sponsing, eller noe som ligner på produktplassering. Normalt vil det fremgå av innlegget om så er tilfelle. This blog is about gardening, please use the Translate-button in the top right corner.

onsdag 25. mars 2015

Halm i kjøkkenhagen

I vinter skaffet vi en del halmballer. Noe av den halmen har vi tenkt å bruke i kjøkkenhagen. Vi har dekket til artisjokkplantene våre, sånn at de kanskje overlever vinteren. Og vi (fruen) har spredt halm på jordbærene. Her er bilde:


Vi har ikke vært så flinke til å fornye jordbærene, og etterhvert har de blitt mindre og mindre. I år har fruen tatt et røsk med raka, og så dekket over med halm. Tanken (håpet) er at jordbærplantene skal vokse opp igjennom halmen og legge bærene pent oppe på samme halm. De to forreste bedene er jordbær, det store bak er artisjokker.

Artisjokker er flerårige, men på grunn av strengt klima blir de dyrket som ettårige i Norge. Men, det er altså mulig å få dem til å overvintre. Det blir spennende.

Her om dagen så jeg forresten et innslag på Strömsö som dreide seg om å dyrke ting (tomat, agurk, squash etc.) direkte i halmballer. De skar et hull eller en fordypning i halmballen, og satt planta der. De la også poteter oppå bakken og dekket med 30 cm høy. I følge programlederen så skulle det funke fint. Noen som har prøvd det?

Ha en utmerket dag!

tirsdag 24. mars 2015

Noen nye høybed

Jeg har noen nye høybed på gang. De lager jeg av pallekarmer. Vi har hatt to stykker i kjøkkenhagen, men nå skal vi altså ha et par stykker til. For at det skal se noenlunde ordentlig ut, har jeg bestemt meg for at karmene skal males. I grønn umbra, som vel er hagegrønnfarge numero uno. Det er den fargen vi har på drivhuset, og mye av andre malte ting i hagen er i den samme fargen. Så, jeg dro opp de pallekarmene vi allerede hadde, og satte igang med å male.


Da blir både gamle og nye pallekarmer helt like; det er fint. Men. Men, men, jeg har malt dem med gammeldags linoljemaling (tenkte det var mindre giftig enn vanlig oljemaling) men det tar jo hundre år før det tørker! Så her sitter jeg, da. Og blomstrer. Veldig irriterende, må jeg si. Men, sånn er livet.

Her kommer et par blomsterbilder til trøst (min trøst).



Ha en fortsatt fin dag!

fredag 13. mars 2015

Raket litt i hagen

Våren kommer tidlig i år, gitt. Etter en kort rådslagning over tomtegrensen har vår kjære nabo og jeg kommet til at våren er en måned tidligere enn "norrmalt". Og i dag var det faktisk så tørt ute at jeg kunne rake det største av "rommene" i hagen.


Jeg hadde (ikke så mye) hjelp av mopsen Ole, så arbeidet gikk som en lek. Vi klipper med bioklipper, noe som kan gjøre at plenen blir litt tett. Da er det greit å rake over den en gang i året.



På min vei rundt på tomta kunne jeg ellers krysse av for både iris og krokus. Det er godt å se at hagen våkner til liv igjen etter vinterdvalen, og at eventuelle bier og humler som måtte dukke opp allerede har noe de kan sverme på.

Og sånn som været er akkurat nå, er det tullete å sitte inne for å skrive blogginnlegg. Jeg går en tur ut, jeg.


Nevnte mops har forresten egen Instagram-konto. Hvis du trykker olethepug vil du kunne følge med på all hans gjøren og laden.

God helg!

mandag 9. mars 2015

Vårfornemmelser

Jeg prøver å spre litte grann vårfornemmelser idag. Bare et par bilder av et lite sitrustre som vi har i drivhuset.



Vi har to sitruser (to sorter, husker ikke helt men jeg tror den ene heter Calamondine eller noe lignende). De overvintrer i dukkestua, men er nå atter en gang blitt "forfremmet til herligheten", d v s satt i drivhuset. Den dukkestua må være en ideell overvintringsplass for dem, for de er veldig friske og fine nå.


Og så må jeg bare vise fram denne nye sitteplassen i sørveggen av drivhuset. Eller det er benken som er ny, plassen var der allerede. Her har vi flott utsikt til kjøkkenhagen.

Ha en fin kveld!

lørdag 7. mars 2015

En viktig dag på hagekalenderen

.. er dagen for vårrengjøring av drivhuset. Vi rengjør drivhuset høst og vår. Både fordi det er trivelig å ha det rent og pent rundt seg, men like mye for at plantene skal trives og ikke bli forstyrret av alskens aggressive alger og masete mosedotter.


Her kan du se fruen godt i gang med å tømme drivhuset for møbler og andre remedier. Det må naturligvis være helt tomt for at man skal kunne jobbe effektivt.


Huset blir først vasket utvendig, med en sånn kost på stang som er koblet til vannslangen; ikke noe såpe ute. Innvendig er det en større jobb. Der blir først taket vasket, med en sånn mopp på skaft. Innvendig bruker vi et "Rengøringsmiddel til drivhuse" fra Tanaco (produsenten). Den har vi kjøpt i Danmark, men jeg er sikker på at det finnes noe tilsvarende her. Miljøvennlig, står det på flaska.


På glasset innvendig bruker vi en nal, selv om det ikke er så lett å komme til på grunn av hyller, lufteluker og skråavstivere. Til slutt er det å tørke over alle aluminiumsprofilene. I alt tar denne jobben omtrent fem timer. Det får være greit.


Men, nå må jeg ut og rydde opp. Drivhuset skal jo nå gjøres om fra gin&tonic-modus til dyrkingsmodus. Så hvis jeg skal rekke både å rydde og ta en øl før fruen kommer hjem, så må jeg forte meg.

Ha en fin dag!

torsdag 5. mars 2015

Enda litt mer om økologisk dyrking

Denne gangen tenkte jeg å fortelle litt om hva fruen og jeg gjør for å bekjempe uønskede insekter i hagen. Fruen skriver i lista si at vi fjerner f eks bladlus manuelt. Det vil si at vi gnir dem av plantene med fingrene. Vi har også hørt et råd om at man kan surre tosidig tape rundt fingrene og så plukke lus på den måten. Eller man kan spyle dem av. Plukke lus med fingrene er det mest effektive, men kanskje noen vil oppfatte det som "grisete". Da finnes det alternativer.


Man kan spraye lus med grønnsåpevann (en dasj grønnsåpe i en sprayflaske med vann). Lusene vil da bli dekket av et tynt lag grønnsåpe, og da dør de. Etter hva jeg har hørt, så puster lus gjennom "skallet". Hvis skallet blir dekket av grønnsåpe, får de ikke puste. Er det riktig, tro?


Man kan også spraye med uttrekk av chili og/eller hvitløk. Insekter er visstnok ikke like glade i chili og hvitløk som vi er. Uttrekket lager man ved å koke opp en liten mengde vann (en liter) og la chili (hakket) og/eller hvitløk (eh.. hakket) trekke i vannet. Eventuelt koke sammen med vannet. Dette uttrekket kan man senere blande ut med vann og spraye på plantene sine.

Ingen av disse remediene virker så bra som den giften man får kjøpt i hagesenteret, men hele poenget her er jo å unngå giftbruk, ikke sant?


Jeg nevner også en mulighet til, det er å lage et tilsvarende uttrekk, bare at man bruker snus (-tobakk) i stedet for chili eller hvitløk. Bruk av nikotin som insektsbekjempingsmiddel er nok ikke helt innafor hvis vi skal tenke økologisk, selv om tobakksplanten er "naturlig". Tobakk er jo en solana-plante, og dermed beslektet med tomater og poteter og veldig mye annet i hagen. I USA er tobakk ikke tillatt som bekjempingsmiddel i organisk landbruk. Jeg vet ikke egentlig hva vi mener om dette i Norge, men jeg gjetter at det ikke er helt innafor. Syntetisk nikotin, såkalte neonikotinoider, er i alle fall ut.

Fruen og jeg har brukt litt snusvann tidligere, men det er altså nå til vurdering.


Til slutt vil jeg gi deg et tips om noe lignende som du kan gjøre for å lage din egen gjødning. Det er å lage neslevann. Det gjør du sånn: Du fyller en bøtte med vann, stapper masse brennenesle oppi, og lar den stå noen dager (ute). Det utvikles ganske raskt en særegen lukt fra "brygget". Så husk å la det stå ute. Så kan du helle av neslevannet, slenge restene i komposten, og du har en suveren gjødning som først og fremst er rik på nitrogen (som får plantene dine til å vokse fort). Tynn ut med vann (1-10) og vann plantene dine med det.

Ha en fin dag!

tirsdag 3. mars 2015

Flere økologiske tips

Her kommer et lite økologisk tips til, fra fruens liste over ting vi gjør for å kunne kalle oss økologiske hagebrukere. Hvis du ikke har sett den før, så ser fruens liste over økologiske tiltak sånn ut. Vi...
  1. Bruker økologisk jord
  2. Bruker økologisk gjødsel. Hønsegjødsel, neslevann, Biobact. mm
  3. Bruker aldri gift. 
  4. Skyller bort bladlus, eller klemmer dem vekk med hendene.
  5. Dusjer med hvitløksvann, chilivann, neslevann, grønnsåpevann
  6. Dyrker blomster som tiltrekker bier og humler
  7. Mater fugler hele vinteren, slik at de bor i hagen vår, og forsyner seg av innsekter på sommren.
  8. Har steder i hagen der pinnsvin kan gjemme seg.
  9. Forsøker å holde det luftig og ryddig i drivhuset
  10. Bruker plenklipp til jorddekke i kjøkkenhagen.
  11. Ettersår med grønngjødselplanter etterhvert som felter i kjøkkenhagen blir bare.
  12. Lager kompost
  13. Varmkompostering av kjøkkenavfall
I dag tenkte jeg å knytte noen kommentarer til punkt nr 10, om å bruke plenklipp som jorddekke i kjøkkenhagen, Jeg har funnet et par bilder av hvordan det kan se ut:



Øverste bildet er poteter, nederste er løk. Dette med å bruke gressklipp som jorddekke har mange fordeler. Det er med på å forhindre ugress fra å spire, så du sparer en del lukearbeid. Det gjør jorda bedre i stand til å holde på fuktighet, så du slipper å vanne så mye. Gresset inneholder en del nitrogen, og det komposteres raskt, så det fungerer som gjødning for plantene. Reine Kinderegget, altså.

Det eneste er at jeg klipper gresset med bioklipper, og da blir det jo ikke noe gressklipp til overs. Så det er naboen (som har oppsamler) som leverer gress til oss.

Gressdekket gjør altså at du sparer arbeid, og du trenger ikke gjødsle så mye. Og naboen blir kvitt gresset sitt. Fin ordning.

Har du lyst til å lese mer om et annet av punktene, det om kompostering, så ruller du bare litt nedover på bloggen, eller trykker her.

Ha en fin vårdag!

fredag 27. februar 2015

Ikke alt er vellykket

Det er ikke alt jeg foretar meg i hagen som er like vellykket. Vi har heldigvis vært forskånet for de store katastrofene, men noe er det alltid.

Idag ville jeg bare fortelle om noen kanter vi har rundt noen bed i kjøkkenhagen. De er laget av teglstein. Som ikke tåler frost.




Jeg visste det jo egentlig når jeg hentet dem, at de ikke var beregnet på frost. Dette er teglstein som tidligere har vært skorstein (innvendig) som vi fikk av gode venner. Men du vet hvordan det er, det er alltid artig å prøve seg. Og jeg har jo tidligere gjort et nummer av disse kantene her på bloggen, for jeg synes de er så fine! Men, de tåler altså ikke frost; de sprekker opp.



Jeg har brukt de samme steinene i kompostbingene som jeg viste bilde av igår, men der er de dekket av en planke. Da kommer ikke vann så lett til, og faren for frostskader er mindre. Men disse kantene i kjøkkenhagen må skiftes ut med noe annet. Har du forslag, så nøl ikke med å komme med dem.

God aften!

torsdag 26. februar 2015

Lyst på noen tips om økologisk dyrking?

Fruen har laget en liste på bloggen sin med noen tips til hva vi gjør for å holde hagen vår noenlunde økologisk. Fruens liste ser sånn ut:
  1. Bruker økologisk jord
  2. Bruker økologisk gjødsel. Hønsegjødsel, neslevann, Biobact. mm
  3. Bruker aldri gift. 
  4. Skyller bort bladlus, eller klemmer dem vekk med hendene.
  5. Dusjer med hvitløksvann, chilivann, neslevann, grønnsåpevann
  6. Dyrker blomster som tiltrekker bier og humler
  7. Mater fugler hele vinteren, slik at de bor i hagen vår, og forsyner seg av innsekter på sommren.
  8. Har steder i hagen der pinnsvin kan gjemme seg.
  9. Forsøker å holde det luftig og ryddig i drivhuset
  10. Bruker plenklipp til jorddekke i kjøkkenhagen.
  11. Ettersår med grønngjødselplanter etterhvert som felter i kjøkkenhagen blir bare.
  12. Lager kompost
  13. Varmkompostering av kjøkkenavfall
Jeg hadde lyst til å dele den lista også med dere, mine kjære lesere. Så ville jeg også gjerne utdype et par av punktene. Denne gangen blir det litt om kompostering. Vi har to kompoststeder i hagen. Det er ett sted med to vanlige (kald-)kompostbinger, og så har vi en nyanskaffet varmkompostbinge. Først to bilder av den "vanlige" komposten:




I disse kompostbingene legger vi alt avfall fra hagen, alt vi klipper ned, alt vi luker fra kjøkkenhagen og andre steder, ja, i det hele tatt. Vi har en sånn kompostkvern som vi bruker på det aller groveste materialet, ellers går det aller meste rett i bingen. Og det er effektivt, vi fyller gjerne en binge av gangen, og den er overfylt flere ganger i løpet av sesongen. Men, materialet synker veldig fort sammen, slik at det blir plass til mer.

Jeg kan ikke si at vi er så veldig nøye med komposten, sånn i forhold til å passe på den. OK, vi vender på den en gang i blant, og vi passer på at det ikke blir for tørt oppi der. Da er mye gjort. Etter en sesong, en vinter og litt ut på våren, kan vi ta ut flott kompost til bruk rundt omkring i hagen. Om det kommer snegler i komposten? Ja, men ikke så galt som man kanskje skulle tro.

Så er det varmkomposten. Der har vi akkurat anskaffet en ny en etter at den gamle som vi har hatt i maaange år nå blir pensjonert. Her er bilder av den nye:



Den skal få en fin plass etter hvert. Her er den plassert i snøen, stakkar. Dette er et lukket system, så her komposterer vi matavfall fra kjøkkenet, altså rester fra matlagingen, og ting som ellers ville blitt kastet i matavfallet. Dette gjør at vi nå kan si opp matavfallhentingen fra avfallselskapet. Nesten alt går i bingen, men ikke bein (kjøttbein og fuglebein). Og ikke så mye papir. Men eggeskall går bra, og siden det er et lukket system, kan vi også kompostere matrester som er kokt. For at komposteringsprosessen skal rusle og gå, må vi også bruke en del kompoststrø. Dette har vi tro på, så vi gleder oss til resultatet. Vi har hatt stor glede av den pensjonerte kompostbingen, og dette blir sikkert like bra.

Ja ja, det får være bra for idag. Kanskje jeg kommer tilbake til noen av de andre punktene i fruens liste ved en senere anledning.

Ha en fin kveld!

mandag 23. februar 2015

Vi tar en tur i planterommet

Vesentlige deler av årets grønnsaksavling er faktisk allerede sådd, innendørs i et eget rom vi har i kjelleren og som vi kaller for planterommet. Vi (les fruen) har sådd altfor mye paprika og chili, og vi har sådd artisjokker og en del blomster. Blodbeger, klokkeranker og prydtobakk i alle fall.





Vi har utstyrt rommet med denne meget enkle arbeidsbenken; her foregår både såing og etterhvert prikling og ompotting. Og selv om dette først og fremst er fruens domene, så hjelper jeg til jeg også. Jeg tror fruen synes jeg er litt treg, men siden jeg er en hyggelig fyr, så får jeg lov til å hjelpe til.


Vi har også hengt en plantelampe i taket. Lyset fra lampa sammen med den relativt lave temperaturen i rommet gir kraftige og sunne planter. Og jeg har sjekket lystemperaturen på denne lampa, det står 6400 K (Kelvin). Etter mitt forrige innlegg om dette ble det litt kommentering på fjesboka, og da kom det fram at 6400 K er vel egnet til akkurat dette formålet. Heia Facebook! Sånn ser lampa ut:


Nå havner ikke de nysådde i dette rommet riktig med en gang, for selve spiringen skjer best i litt høyere temperatur. Det betyr varmegulvet i rommet ved siden av. Her har jeg avbildet omtrent det vi har tenkt å ha av tomater til eget bruk. I år ble det faktisk hele 27 sorter, og vi går for to av hver.


Vi satser knallhardt på 100% spireevne, litt optimistisk kanskje. Vi har forresten god erfaring med å samle tomatfrø selv. Vi gjør ikke noe annet enn å skrape dem løs fra tomata, og tørke dem i et kaffefilter i vinduskarmen. Vi gjør altså ikke noe av det man ellers leser om tomatfrø med gjæring og sånt noe. Vi vet ikke hvorfor, men det funker fint for oss, og spireevnen er utmerket.

Ha en fin ettermiddag!