Hagegnomen Bjarnes Hageblogg kan i noen tilfeller inneholde innlegg som er resultat av sponsing, eller noe som ligner på produktplassering. Normalt vil det fremgå av innlegget om så er tilfelle. This blog is about gardening, please use the Translate-button in the top right corner.

onsdag 30. oktober 2013

Ta litt av gangen

Inne i mitt hode så er det sånn at hvis jeg først starter på en jobb, så liker jeg å gjøre den ferdig. Det er litt dumt. For da kvier jeg meg for å starte på ting som tar litt tid. Så derfor har jeg bestemt meg for å trene på å ta litt av gangen. Bitte litt, faktisk. Kanskje så lite som ett eneste spadetak av gangen. Hvis jeg får til det, så innbiller jeg meg at jeg kommer til å få gjort mer enn sånn det er nå.

Jeg tror det er lurt, jeg. For spesielt nå på høsten hvor ettermiddagene er mørke, så er det litt tiltak å komme igang med noe. Hm.. ja, dette vil jeg prøve.


Forsøksprosjektet blir å flytte bærbusker, tenker jeg. Så får du, kjære bloggleser, følge med her hvordan det går. Kanskje det blir en mengde halvveis gjennomførte prosjekter. Følg med!

Og ha en fortsatt fin dag!

mandag 28. oktober 2013

Litt skriblerier, bare

Høsten er her, det er det ingen tvil om. I dag hadde jeg tenkt kanskje å starte litt på det lille prosjektet med å flytte på bærbuskene. Selv om jeg kom ganske tidlig hjem, så ble selvsagt ikke det noe av. Nei, var det kanskje ikke meldt store mengder regn? Og var det ikke noen regndråper jeg kjente der jeg nokså glad og fornøyd syklet hjemover fra jobb? Jo, så men! Det var i alle fall nok til at utendørs aktivitet ble satt på vent.

Og nå kan jeg lese på facebook om danske hagevenner som har fått rutene i drivhusene sine blåst ut i stormen. Hm.. håper ikke den stormen kommer hit. Værmeldingen er lovende i så henseende. Dermed blir det bare noen løse funderinger på bloggen denne gangen. Og det er vel det høsten er til for, ikke sant? Høsten er tiden for å lese, tegne, la seg inspirere og planlegge for hagen. Mer håndgripelige aktiviteter får vente. I alle fall til det slutter å regne (hagebloggeren ser ut gjennom vinduet; ja, det regner så vidt det er).

Et lite bilde er det allikevel plass til. Her kommer et bilder av en hasselbusk som vi har. Kvister fra denne og andre hasselbusker skal bli til flettegjerder i kjøkkenhagen til våren.


Ha en fin kveld!

søndag 27. oktober 2013

Hagegnomen kommer i Hagetidend

Nå som vinden river i hushjørnene og høstmørket senker seg over hagen, så kan vi (jeg i alle fall)glede oss over siste nummer av Norsk Hagetidend! Og hva ser vi på nest siste oppslag? Jo dette:


Jeg har jo fortalt på bloggen før at jeg hadde besøk av journalist Bjørnhild og Fotograf Tore (se på deres blogg her). Det er jo en stund siden, men nå nærmer den store dagen seg, og jeg gleder meg!

Men. nå er det garasjesalg som står for døren. Så hvis du er i eller i nærheten av Åsgårdstrand i dag søndag mellom 12 og 15, så er du hjertelig velkommen til oss i Lønneveien 7c.

Ha en fin søndag!

tirsdag 22. oktober 2013

Prosjekter på vent

Ja, siden det ikke skjer noe særlig i hagen om dagen, så får jeg skrive litt om noen prosjekter som jeg har på vent.


Føøøørst; Denne blodlønna som står ved innkjøringen. Den er fin! Og vi har adresse Lønneveien, så derfor. I vinter la vi skumle planer om å beskjære den kraftig, men fikk råd om å vente til høsten. Vel, nå er det høsten, men vi har ennå ikke riktig bestemt oss for hva som blir blodlønnas skjebne. Den er jo veldig fin der den står, utfordringen er at den begynner å bli ganske stor. Det vil si at den om noen få år vil være vanskelig å fjerne (i hvert fall blir det dyrt). Det ender nok med at den blir stående en stund til. Da blir den eventuelt en naturlig del av neste prosjekt på vent, som er plenen på nordsiden av huset.


Jeg har skrevet om denne plenen før, og det har altså ikke skjedd noe som helst. Vi diskuterer (i relativt vennlige former) hva vi skal gjøre her. Jeg har lenge ment at vi bør tenke noen passe store rektangulære bed. Ryddige bed med f eks granittkanter, men med temmelig viltvoksende innhold. Fruen ønsker seg et rundt rosebed, men ikke akkurat der hvor jeg vil ha rektangulære bed. Også skulle vi gjerne hatt et frukttre eller to. Og kanskje en sitteplass (i kveldssolen). Kanskje vi skulle gjøre denne delen av hagen om til en sånn koselig "cottage garden" med erteblomster, roser og gammeldagse stauder? Du ser sikkert at denne plenen er rammet inn av en klippet ligusterhekk (uten at det blir noen "walled garden" av den grunn). Problemet er vel at den ligger på nordsiden av huset, og dermed ikke får max soleksponering. Men hvem vet hva som skjer i framtida. Foreløpig altså; bare gressplen.

Jeg har sikkert et par prosjekter til, men dem kommer jeg ikke på i farten.

Ha en fortsatt fin høst i hagen!

søndag 20. oktober 2013

Et lite forvarsel om en ny årstid

..var det vi fikk idag, da snø og sludd lavet ned. Det er ikke spesielt kaldt, men altså kaldt nok til at det snør. Jeg har tatt et par bilder (he he, begge bildene er tatt innenfra huset, så jeg trengte ikke å gå ut i snøværet).



Ha en fin søndag, snø eller ikke snø!

lørdag 19. oktober 2013

Et par høstblomster

Kunne det være noe? Her kommer bare et par bilder av noen som fremdeles blomstrer i hagen. Først oktoberbergknapp som er på høyden akkurat nå.


Den er flott, ikke sant? Heldigvis så har vi flere av dem rundt i hagen.

Og så er det denne rosa; det er en liten oppstammet sak som jeg ikke aner hva heter. Den bor i dukkestua om vinteren, og den har blomstret mer eller mindre uavbrutt siden mai. Og blomstene har en helt fantastisk farge, se bare her:


Og til slutt en annen rose (nei, jeg vet ikke hva den heter heller) som står langs gelenderet til terrassen. Den har også blomstret i hele sommer. Fin, og lukter godt.


Ha en fin helg i hagen!

onsdag 16. oktober 2013

I år blir det nok et lite høstprosjekt

Prosjektet består i å flytte bærbuskene som står i kjøkkenhagen. Nå står de bittelitte grann dumt. Derfor flytter vi dem slik at alle tre blir stående på rad inne ved naboens tujahekk.


Hvis du se nøye etter så ser du hva jeg snakker om; det er det feltet bakerst til venstre. Tujahekken til venstre, og kompostbingene i bakkant. Og de buskene som skal flyttes er altså de to (solbær og rips) som allerede står der. De skal flyttes en meter til venstre. Pluss stikkelsbærbuska som står i feltet bakerst til høyre. Den kommer nærmest kompostbingene. Her er et bilde sett fra andre siden også.

Når jeg skriver om slike ting som dette, så glemmer jeg fort at de aller fleste av dere aldri har vært i hagen vår. Og da er det jo ikke alltid så lett å få tak i akkurat hva jeg mener. Dere får ta det som en invitasjon; det beste vi vet er hagebesøk!


Ja ja, så er det en utfordring: Det er hva slags dekke vi skal ha under bærbuskene. Nå blir jo de stående i et eget rektangulært felt, så bunndekket kan godt være noe annet enn jord (vil gjerne unngå jord, egentlig. Av lukehensyn). Skal vi rett og slett gå for grus? Med markduk under, akkurat som i gangveiene? Eller kanskje et tykt lag med bark? Kanskje en kombinasjon av bark og grus? Hva synes du?

Ha en fin høstdag!

søndag 13. oktober 2013

Litt småfiksing i kjøkkenhagen

Nå er det meste av avling fra kjøkkenhagen i hus. Fruen har tatt opp alle potetene, og i år tror jeg faktisk vi skal være selvforsynt med poteter, og langt på vei selvforsynt med løk. Mitt bidrag har vært å klippe bærbuskene. De er nok ikke beskåret helt etter læreboka, men det viktigste nå var å redusere størrelsen på dem.


Etter å ha ryddet, ordnet og raket litt i grusgangene så ser det ganske bra ut. Men, jeg lurer på om ikke jeg skal gjøre noe mer for å lage en tydelig grense mellom dyrkingsbedene og grusgangene. Du ser jo i bakgrunnen at jeg har flettegjerder av hassel (og armeringsjern) i den borterste enden. Jeg tror det vil komme flettegjerder rundt bedet innerst til venstre også. Til våren blir det, tenker jeg.


Rundt disse to bedene nærmest kjøkkenhagen tenkte jeg at jeg kanskje skulle legge en rad med teglstein som avgrensning. Men nå mens jeg sitter og skriver så tenker jeg at det kanskje blir finere hvis jeg lager lave flettegjerder her også. Kanskje det blir finest med like avgrensninger? Nei, nå ble jeg i tvil.

Fordelen med å "være i tvil" er at man kan utsette jobben, ulempen er selvsagt at ingenting blir gjort. Hm...

Hva tror du, da? Er det greit med to forskjellige avgrensninger, eller er det finere med den samme hele veien? Det kan du jo fundere litt over. Og mens du gjør det, kan du se på dette bildet av steinrøysa vår som er dekket av høstfarget villvin.



Ha en fortsatt super søndag i hagen!

fredag 11. oktober 2013

Noen ganger

--er det all right, tenker kanskje du. Og greit, mens du leser dette så kan du godt begynne å tappe en forsiktig femfjerdedels takt med den ene pekefingeren. En-to-tre-fir-fem, en-to-tre-fir-fem osv. For jeg kommer tilbake til at det noen ganger faktisk er helt all right.

Men, egentlig handler dette innlegget om hva man skal gjøre med alt løvet om høsten, hva er det beste for plenen? Hva er det lureste, rake (og fjerne) løv, eller bare kjøre over det med bioklipperen slik at løvet vil bli langsomt kompostert i plenen.

Innledningsvis hadde jeg planer om å vise et bilde av vår stolte hegg i flotte høstfarger. Men, så var det den vinden, da. Vinden sørget for at det ikke er et eneste blad igjen på treet. Dermed må du nøye deg med dette bildet av en så godt som kliss naken hegg.


Litt dum kameravinkel kanskje, siden morelltreet i bakgrunnen fremdeles er grønt. Ja ja.

Det er løvet fra denne heggen, sammen med noen andre trær, som utgjør brorparten av høstløv i vår hage. Og jeg avslører med en eneste gang at jeg går for gressklipperen. OK, jeg kan være enig i at en nyraket høsthage er veldig fin. Men, det blir gressklipperen som får gjøre jobben i år også. De oppklipte bladene blir da et verdifullt næringstilskudd til gressplenen. Her er før og etter-bilder av plenklippen: Det blir sikkert bra.

Før
og etter (fra motsatt side)
Og det er altså mens jeg går der i selskap med min kjære gressklipper at jeg tenker at jeg ikke har det så aller verst. Når man går sånn, så er det lett å la tankene fly. Jeg er regjerende kretsmester i dagdrømming, og går gjerne og tenker både store og kanskje mest små tanker. Noen ganger til og med smålige tanker, det innrømmer jeg.

Jeg har det i det store og hele veldig bra. Jeg har en flott frue (den mye omtalte) to supre unger (eh... de er 26 og 28) og i det hele tatt. Men jeg har ikke tenkt å la tankene fare altfor langt, så jeg forlater ikke den gressklipperen. For mens jeg gikk der og klipte, så tenkte jeg at den gressklipperen egentlig er mitt favorittverktøy. Av alle verktøy og redskaper jeg har, er det altså den jeg er mest glad i. Så når den var "syk" tidligere i sommer (eller syk og syk, det var bare det at jeg dro av startsnora; og forsøkte å reparere skaden selv; ikkje bra) så savnet jeg den oppriktig. Ivrige lesere vil kanskje vite at jeg har to gressklippere. Det hjelper ikke, jeg savnet denne allikevel. Her er to bilder av favoritten:



Er den ikke fin? Den er ganske gammel (eller, ikke gammel akkurat, men i sin beste alder) og velbrukt. Og jeg har altså en barnlig glede av å ha den stående, alltid klar til dyst. Og de gangene jeg bruker den, de gangene er ganske all right.

Hva er ditt favoritthageredskap?

God helg i hagen!

onsdag 9. oktober 2013

Prosjektevaluering: Kompostbinger

Før vi bygde drivhus i 2009, hadde vi åpne komposthauger i hagen. Men så satte snegleinvasjonen en foreløpig stopp for det (pluss at drivhuset står der hvor komposthaugene lå). Men, i forbindelse med at vi utvidet kjøkkenhagen, så bestemte vi oss for å gjøre et nytt forsøk. Vi satt av plassen i sørenden av kjøkkenhagen, ut mot tomtegrensen, under noen busker. Her kan du se en tegning av hvordan jeg tenkte meg at kjøkkenhagen med nye kompostbinger kunne se ut.


Akkurat som på tegningen ble det naturligvis ikke. Bingene ble redusert fra tre til to, og flyttet opp i hjørnet av tomta (ett "hakk" opp på tegningen). Og så ble de firkantet, ikke avrundet. Dette har jeg skrevet om flere ganger før, men det var altså for å få glede av den lange grusgangen tvers igjennom kjøkkenhagen (den ble smalere enn på tegningen). Ja ja, nok om det. Bingene ble bygget så godt jeg kunne klare, med støpt sokkel og murte sider. Sånn ble de seende ut:


Det er vel egentlig litt tidlig å evaluere selve komposteringen, for det tar jo litt tid. Men alt tyder på at det fungerer fint. Vi hiver stadig i mengder av vanlig hageavfall, og det er ofte topp på den ene bingen. Så går det noen dager, og det synker sammen sånn at det blir plass til enda mer. Vi passer på å ikke legge i altfor grovt materiale (kvister og lignende), da det tar altfor lang tid. Det meste av matavfall går i en annen (varm-) kompostbinge. Mye kvist gjør det også vanskeligere å vende om på komposten. Vi prøver å snu litt på den med et greip med ujevne mellomrom. Den blir fort litt tørr, så det gjelder å huske på å vanne litt også.


I går tømte vi (fruen; jeg satt og så på) det ene løpet i varmkomposten. Det ser veldig lovende ut. Denne kompostjorda skal nå få ligge ute til ettermodning over vinteren. Vi satser på at komposten fra utebingene blir like fin. Det blir spennende å se om og hvor lenge vi klarer å holde frosten unna bingene. Hvis de fryser, vil jo prosessen stoppe opp til de tiner igjen. Vi får se.

Ha en fin høstdag!

søndag 6. oktober 2013

Vi har vært på høstferie, vi

Fraværet fra bloggen skyldes at vi har vært på høstferie. På Røros. Røros er et interessant sted, og jeg vil gjerne vise deg noen bilder fra en av gruvene som byen er kjent for. Du kan forresten besøke en gruve som er åpen for folk, dvs at du kan komme ned i selve gruva og se hvordan de hadde det der nede. Det er Olavsgruva som ligger et stykke vest for byen. Men nå skal vi til gruva Christianus Sextus som er en del av det store Nordgruvefeltet. De andre gruvene i dette feltet er Mugg-gruva, Arvedalens gruve, Rødalen gruve, Lergruvbakken og Kongens gruve.


Alle disse gruvene er tilgjengelige, i alle fall om du gidder å gå litt. Sextus (blant venner) er i alle fall enkel å komme til, og her ser du gruveanlegget i enden av grusveien. Det har vært drift i denne gruva fra sekstenhundretallet og periodevis fram til omtrent hundre år siden.


Johan Falkberget skrev som du sikkert vet et eget romanverk om denne gruva, det anbefaler jeg deg å lese. Falkbergets hjem Ratvolden ligger forøvrig nede i dalen rett over åsen øst for denne gruva. I en periode gikk det til og med en egen jernbane fra Orvsjøen og ned til Rugldalen hvor den møtte Rørosbanen (Arvedalslina het den).


Det som dominerer området idag, er dette anlegget for å laste kobbermalm på en taubane. Det du ser på bildet er selve taubaneterminalen, med jernbaneskinner fra gruva til venstre i bildet.


Malmen ble tømt ned i disse store lagerbeholderne med skrå bunn, og lastet ombord i taubanevogner, for videre transport bort til Arvedalslina. De historiene som man kan lese om i Falkbergets romaner om An-Magritt er fra tiden før denne transportmetoden. An-Magritt kjørte jo malm med okse og slede nordover Orvsjøen til smeltehytta, ikke på Røros, men i Ålen som ligger noen mil nord for Røros.


Gruveinngangene i området er gravd igjen og dekket til, så folk ikke roter seg inn i gruvene, og de er dermed ikke alltid så lette å få øye på. Disse konstruksjonene som du ser her er pumper til å pumpe vann ut av gruvene (tror jeg). Selv om disse gruvene ligger ganske høyt til fjells, så var det et problem at de ble fylt med vann. Derfor pumper, altså.


Pumpene og annet tungt maskineri ble drevet av hester. De holdt til i denne stallen, som er restaurert de siste årene. I det hele tatt så var det ganske mange bygninger i på alle gruvestedene. De er stort sett borte nå. De som står igjen er sånne steinbygninger som denne stallen, eller helt spesialiserte reisverkbygninger som taubaneterminalen. De laftede bygningene er flyttet. Det er jo en av de store fordelene med et laftet hus, at det kan flyttes. Dermed kunne gruveselskapet selge bygningene etterhvert som de ikke hadde bruk for dem lenger. Så fikk bygningene et nytt liv et annet sted, som hytte, garasje, høyløe eller noe annet.


Ta deg en tur til Røros, så kan du besøke disse stedene selv!

Ha en fin høstuke!

torsdag 3. oktober 2013

Ikke rart disse er populære

De blomstrer hele tiden, jo! Jeg snakker om begonia og pelargonier; jeg skjønner godt at disse to er gamle favoritter både i hagen og i stuevinduet.


Disse begoniaene kjøpte vi på opphørssalg på Røros i juli. De har blomstret hele tiden siden da, og det ser ikke ut til at de har tenkt å gi seg på en stund enda.

Pelargonier har vi også en god del av, uten at vi på noen måte kan kalles for samlere. For å være helt ærlig så vet jeg ikke stort mer om dem enn at de er ja, pelargonier. Noen av dem har interessant duft, mens andre bare lukter pelargonium (ikke spesielt god lukt spør du meg). Denne her har tilbragt sommeren i en potte på terrasseveggen, og er fortsatt i fin form.


Her ser du en rad med pelargoniebabyer, de står linet opp på hylla i drivhuset. Til vinteren havner de i dukkestua, tenker jeg.


Kos deg med og i hagen!

onsdag 2. oktober 2013

Sjekk arbeidsrommet mitt, da!

Her har jeg sittet i to dager og rettet prøver i samfunnsfag og historie. Jeg kan tenke meg stusseligere arbeidsrom enn dette.


Dette her illustrerer egentlig godt hvordan vi bruker drivhuset når det ikke er fullt av planter. Og så er det ikke lenger fra huset enn at nettverket fint dekker det. Jadda!

Kos deg i hagen du også!

tirsdag 1. oktober 2013

Druer? Det får ikke vi noe særlig greie på.

Nei, det gjør vi ikke. Vi har en drueplante (spisedrue) inni drivhuset, som har stått der i tre år. Så langt har den ikke velsignet husholdningen med en eneste drue.


Vi er vel ikke veldig imponert over hvordan den vokser, men den ser jo pigg og rask ut. Den er plantet dypt i bakken i det ene hjørnet av drivhuset, og ingenting tyder på at ikke røttene finner veien til vann. Men altså, foreløpig ingen druer.

Vi har en stor drueplante utenfor drivhuset også. Det er en Pinot Noir, som visstnok skal være vel egnet til å stå ute på våre breddegrader.


Den bærer littegrann. OK, vi anser den egentlig nærmest som en hekk; en lav grønn vegg mellom oss og naboen. Så den er ikke beskåret etter alle kunstens regler. For å være mer presis så er den nesten ikke beskåret i det hele tatt. Det går sikkert ut over drueveksten. Men, det er da noen få klaser med små druer.


Denne drueveggen går i retning nord-syd, og den er plassert på østsiden av drivhuset. Kanskje det ville vært mer vellykket hvis vi fant en plass på husets sydvegg til en drueplante. Da ville den få maksimal soleksponering, i alle fall. Jeg tror vi må prøve å få til det til neste år. Vi tok endel stiklinger fra den i sommer, tror du det er greit å plante de ut nå, eller burde vi vente til våren?

Ha en toppers tirsdag i hagen, da!